Yamaha Marine

Yamaha Motor Co., Ltd. ble etablert i Japan i 1955 og startet produksjon av utenbordsmotorer i 1960. Den første modellen var P-7, en luftkjølt totaktsmotor på 7 hk utviklet med utgangspunkt i produsentens erfaring fra motorsykkelmotorer. Året etter kom P-3, en mindre motor på 3 hk som fikk større kommersiell utbredelse. Yamaha utvidet deretter sortimentet med stadig kraftigere utenbordsmotorer for både yrkesfiske og fritidsbruk.

Gjennom 1970-, 1980- og 1990-årene utviklet Yamaha et omfattende program med totaktsmotorer, før firetaktsmotorer fikk en stadig viktigere plass. Overgangen ble drevet av krav til utslipp, drivstofføkonomi og støynivå. Yamaha har også utviklet totaktsteknologi med direkteinnsprøytning, blant annet HPDI, men dagens ordinære fritidsbåtprogram er i hovedsak basert på firetaktsmotorer. I Norge har Yamaha gjennom mange år vært benyttet av både norske og utenlandske båtprodusenter. Merket er representert i et bredt spekter av båttyper og har et etablert nettverk for salg, service og reservedeler.

Yamahas utenbordsmotorer kjennetegnes av et bredt modellprogram og en konstruksjonsfilosofi der motor, girhus, elektronisk styring og instrumentering utvikles som sammenhengende systemer. De mindre motorene er konstruert med vekt på enkel håndtering, begrenset vekt og tilgjengelige servicepunkter. Mellomklassen benytter hovedsakelig firesylindrede firetaktsmotorer, mens større modeller har V6- og V8-konfigurasjoner. Motorenes konstruksjon varierer betydelig mellom effektklassene, og det er derfor viktig å vurdere den konkrete motorfamilien fremfor merket generelt.

Driftsøkonomien avhenger av motorstørrelse, båtens vekt, propellvalg og belastning. Firetaktsmotorene krever regelmessig skift av motorolje, oljefilter og girolje, samt kontroll av impeller, termostater, anoder og drivstoffsystem. Enkelte Yamaha-motorer har registerreim, mens andre benytter registerkjede eller andre løsninger. Serviceintervallene må kontrolleres for den aktuelle modellen. I det nordiske markedet er tilgangen på verksteder og reservedeler en praktisk fordel, men eldre motorer kan ha begrenset tilgang på enkelte elektroniske komponenter og spesialdeler. Ved bruktbåtkjøp bør servicehistorikk, korrosjon, kjølesystem og dokumentert driftstid vurderes.

Yamaha benytter elektronisk bensininnsprøytning på store deler av modellprogrammet. EFI-systemet regulerer drivstofftilførselen ut fra blant annet motorturtall, temperatur og belastning. Større motorer kan ha elektronisk gass- og girbetjening, kjent som Digital Electronic Control. Dette erstatter mekaniske kontrollkabler med elektroniske signaler mellom kontrollspak og motor. Yamaha har også utviklet Digital Electric Steering, der elektrisk styring erstatter tradisjonelle hydrauliske løsninger på kompatible modeller. Teknologien finnes både som integrert løsning og som separat montert styreenhet, avhengig av motorvariant.

Helm Master EX er Yamahas integrerte system for motorbetjening, styring og manøvrering. Avhengig av installasjon kan det omfatte joystick, autopilot, posisjonsholding og digitale instrumenter. Systemet kan benyttes på utvalgte enkeltmotorinstallasjoner og installasjoner med flere motorer. På større utenbordsmotorer har Yamaha utviklet V6-plattformer på blant annet 4,2 og 4,3 liter, samt XTO Offshore-serien med V8-motor. XTO-serien har blant annet direkte bensininnsprøytning og integrert elektronisk styring. Yamahas digitale instrumentering omfatter blant annet CL5- og CL7-skjermer og grensesnitt mot kompatible multifunksjonsskjermer. Utstyr og funksjoner varierer mellom modellår og markeder.

Yamahas utenbordsmotorprogram dekker et stort effektområde. Modellbetegnelser og tilgjengelighet varierer mellom markeder og modellår.

• Portable – små transportable firetaktsmotorer, blant annet F2.5, F4, F5 og F6. Brukes på joller, lettbåter og mindre fritidsbåter. Enkelte modeller har integrert drivstofftank og manuell start.
• F8–F25 – mindre firetaktsmotorer for joller, fiskebåter og små skjærgårdsbåter. Tilgjengelige varianter kan ha manuell eller elektrisk start, rorkult og fjernkontroll.
• F30–F60 – mellomstore utenbordsmotorer for mindre planende båter. Firesylindrede motorer er vanlige i denne effektklassen.
• F70–F115 – motorer for skjærgårdsjeeper, mindre daycruisere og arbeidsbåter. F70 er en kompakt firesylindret modell, mens F115 tilhører en større motorplattform.
• F130–F200 – mellomstore og større firetaktsmotorer, hovedsakelig med fire sylindre. Brukes på daycruisere, bowridere og andre planende båter.
• V6 Offshore F225–F300 – sekssylindrede firetaktsmotorer, blant annet på Yamahas 4,2-liters V6-plattform. Brukes på større fritidsbåter, ofte i doble installasjoner.
• F350 V6 – større sekssylindret utenbordsmotor på 4,3 liter. Må skilles fra eldre F350-generasjoner med V8-motor.
• XTO Offshore – store V8-utenbordsmotorer, blant annet XTO 425 og XTO 450. Beregnet for større og tyngre motorbåter.
• Eldre totaktsmotorer – historiske Yamaha-serier omfatter blant annet konvensjonelle totaktere og HPDI-motorer med direkteinnsprøytning. Disse er fortsatt aktuelle på bruktmarkedet, men har andre service- og driftsforutsetninger enn moderne firetaktsmotorer.